Tittel: På jakt etter ørkenkartene
Originaltittel: Beikvot mapot hamidbar
Forfattar: Ora Morag
Omsett av: Hemda og Arne Meltvik
Forlag: Jerusalem Forlag
År: 2013
ISBN: 978829949057
Pris: 248,-
Sidetal: 253
Språk: Bokmål
Beskrivelse:
Første bok i den spennende serien. Ora Morags historiske romaner om Israel fra det ottomanske imperiet fram mot vår tid.
Passer for både ungdom og voksne.
Historia om hvordan britene egentlig vant krigen mot tyrkerne i Israel. Hvordan Balfourerklæringa ble til.
Handlinga i boka finner sted ved slutten av første verdenskrig. Den britiske erobringa av Israel og frigjøringa fra tyrkerne som herska der i 400 år, Balfourerklæringa og Nili-nettverket.
Dette er ei veldig spennende historisk fortelling. I Israel der handlinga i boka foregår, gikk britene til krig for å erobre landet fra det ottomanske imperiet, som var alliert med Tyskland og var med i krigen på tysk side. Erobringen av landet var viktig for britene for å unngå gjentatte tyrkiske angrep på Suezkanalen, hovedferdselsåra som bandt England sammen med India og resten av Østen. Selv om britene hadde klart å drive tyrkerne tilbake bestemte de seg for å drive dem helt ut av Israel. Dette for å sikre britisk styre i dette viktige området som forbinder Nord Afrika med Europa og kontrollere Suez-kanalen.
I 1517 erobra sultan Salim den første, kalt "den modige", Israel, Egypt, Saudi-Arabia og alle hellige steder for islam. Fra den tid, gjennom 400 år, styrte tyrkerne området. I begynnelsen av 1. verdenskrig var det 85000 jøder i Israel. Ca. 30000 av dem var innvandrere fra Russland. Disse var redd for at de som hadde statsborgerskap fra land som var fiender av aksemaktene, skulle bli enda dårligere behandla av tyrkerne. Og det stemte. Tyrkerne arresterte og tvangsevakuerte dem og tok alle eiendelene deres, enten de trengte det eller ikke. F.eks mat, byggematerialer, gjerder, osv.
"Skal jeg noen gang komme tilbake til Israel?" Dette vonde spørsmålet kverna i hodet hans. "Kommer jeg til å se far igjen? Kan han klare å tåle all torturen? Hvem kan love meg at engelskmennene vinner krigen?" fortsatte han å tenke. "Kan de klare å frigjøre landet, slik at alle de som ble tvangsevakuert får vende tilbake til sine hjem? Kanskje det er siste gang jeg har satt mine ben på israelsk jord?"
Båten forsvant langsomt, husene ble mindre og mindre til de til slutt så ut som små grå prikker. På dekk var det tyrkere og arabere og til og med tre jødiske familier. Alle var opptatt med sin egen redsel og sine egne tanker, og ingen la merke til den høye lyse ungdommen som bøyde seg over rekka. I blant gled Eitans hånd mot jakkeforet for å kjenne etter om mappa var der ennå.
